I bygget på den andre siden av gaten termineres alle langdistanseruter inn til Oslo og bussene mellom Akershus og Oslo. Bygget sto ferdig i 1988. Det er dimensjonert for 450 daglige avganger, men passerte 1100 i 2010. Det har vært diskutert både flytting til et lokk over Oslo S og å terminere langdistanserutene på tre steder utenfor bykjernen (Bryn/Helsfyr i Øst, Skøyen i Vest og Sinsen i Nord), men foreløpig er ingen av disse alternativene vedtatt.
Neste holdeplass (nordover) Neste holdeplass (sørover)
Om strekningen til neste holdeplass:
I lyskrysset etter stasjonen dreier bussen til venstre inn Tøyenbekken. (Gaten het Bekkegata inntil 1952. På folkemunne ble bekken som en gang gikk her kalt Lortbekken. Den hadde samlet opp nok på sin vei nedover fra Tøyen til at den fortjente navnet.) Dens egentlige navn var Tøyenbekken, men den synes nå bare på gateskiltet. Nå er den trygt forvart i rør under oss. Midtveis i den delen av Tøyenbekken vi kjører har vi Islamsk kultursenter i Norge på høyre hånd.
I løpet av 50 meter i Tøyenbekken er vi innen i en annen bydel (Grønland) og både butikker og folkene vi ser utenfor gjør at vi kan føle oss hensatt til en annen verdensdel. Peter Butenschøn beskriver i sin bok «Steder i Oslo» utviklingen på Grønland. Da første bølge av pakistanere kom hit i 70 åra hadde området adskillig lavere standard enn i dag. Det var her det var mulig å finnen rimelige leiligheter. Seinere kom byfornyelsen i 80-åra og innvandrerne fra Pakistan fikk gradvis bedre råd og flyttet ut til drabantbyene. Bosetningen på Grønland er mere sammensatt enn det kan se ut til, men Grønland er blitt et felles samlingsområde for mange grupper av innvandrere. Flere moskéer ligger her. Det er forretninger og andre sosiale tilbud rettet mot innvandrere, og de trekkes hit også fra drabantbyene. «Grønland er det internasjonale Oslo», sier Butenschøn.
Gode Busser 