60-8 – Brinken

Navnet betyr bratt skrent eller bakkekam og navnet har vært brukt på deler av denne bratte gaten lenge. I Brinken lå i sin tid Kampens mekaniske verksted, som blant annet leverte deler til steinknuseranlegg og sildeoljefabrikker. Det ble grunnlagt av Lars Engebretsen fra Hemsedal (også kalt «Kampe-Lars») i 1861 og det var virksomhet i lokalene helt fram til 1980 åra, etter å ha vært kjøpt opp av Aker i 1953. Helt fram til 1980-åra var det faktisk 1000 industriarbeidsplasser på Kampen! I tillegg til det mekaniske verksted var det skrue- og mutterfabrikk og et lite stålverk.

Om Kampen:

Vi er nå i bydelen Kampen, som Peter Butenschøn i sin bok om steder  i Oslo kaller «Landsbyen på Østkanten». Kampen var et område som ble liggende rett utenfor bygrensen mellom Oslo og Aker etter utvidelsen av Oslo i 1959. Det innebar at folk som kom til byen for å søke arbeid kunne unngå murtvangen innenfor Oslos bygrense og bygge billige trehus – som mange fraktet med seg hjemmefra i form av stokker og treverk. De fleste hadde også rommelige hager der de kunne holde kaniner og dyrke grønnsaker. Etter krigen kan en si det sto gange dårlig til her og i 1970-åra grodde det fram planer om nærmest total sanering og bygging av nye blokker (jfr. Enerhaugen nede ved Tøyen). Kampen Vel ble stiftet i 1971 for å motarbeide disse planene og Kampen ble etter hvert en del av 70-tallsopprøret. Arkitekter og unge akademikere flyttet inn og overtok makten i Kampen vel. Demonstrasjoner, dugnader, underskrifter og husokkupasjoner ble satt i gang, anført av arkitektstudenten Robert Lorange. Noen saker ble tapt, andre vunnet og alt har resultert i det ganske hyggelige konglomeratet som i dag utgjør Kampen – et av de få direkte synlige resultatene i byen av studentopprøret i 70-åra. Bydelen har et ganske aktivt kulturliv, blant annet med historielag og Kampen-jazz hver søndag.  Ellers har Karsten Alnæs skildret sin oppvekst i 50-årene på Kampen i boka «Kjempesmell og blå dager».