60-6 – Tøyen skole

Dette er en gammel skole, åpnet 9. februar 1882, da med 764 elever fordelt på 25 klasser. Fra 1913 – 1927 hadde skolen Norges første kvinnelige overlærer, Pauline Bjørndal. Da hadde skolen ca 2000 elever. I dag har skolen ca 300 elever, og rundt 90 % av disse har minoritetsspråklig bakgrunn.

Navnet Tøyen kommer av det gammelnorske «tad», som betyr gjødslet og «vin» som betyr eng. Navnet betyr altså «gjødslet eng». Det vitner det nok om frodige enger og ikke skrinn jord som trengte gjødsel. Gårdsnavn med endelsen -vin stammer ofte fra de første århundrene etter Kristus. Som Akers eneste herregård hadde Tøyen adelsrettigheter. På 1600 tallet var gården eid av Jens Bjelke. Gården ble i 1811 skjenket av kongen til den nyopprettede Kgl. Fredriks universitet, som på 1820 tallet anla sin botaniske hage her. Flere professorer ble tildelt løkker her hvor de kunne holde kyr. Etter 1835 bygde 3 professorer dem boliger eller sommervillaer på disse «professorløkkene».

Tøyen er en av Oslos tettest befolkede bydeler. Det er en høyst multikulturell bydel med mennesker fra Asia, Afrika, Amerika og Øst-Europa. Det at Munch-museet i 2013 be vedtatt lagt til Bjørvika gav støtet til avtalen mellom Høyre, Venstre, KrF og SV om det såkalte «Tøyenløftet». Allerede i 2011 hadde beboere i strøket tatt initiativ til «Tøyenkampanjen» med Tøyenfester, bakgårdsmarkeder og organisert fram store veggmalerier på en del av gårdene.

Om strekningen videre:

Vi kjører Kolstadgata, med Tøyen torg til vesntre. Kolstadgata har fått sitt navn i 1879 etter snekkermester Andreas Larsen Kolstad. Da har vi Tøyen torg på venstre side. Opprusting av Tøyen torg er en viktig del av «Tøyenløftet» og det foregår mye her. Nye spisesteder etableres, blant annet i det gamle postkontoret og ulike integreringstiltak prøves ut.